Novembertanker

Fortsatt er den sterk: stemmen i hodet. Som igjen vil være den jenta. Den lille, sårbare, ødelagte. Den som lengter. Lengter etter å bli sett. Lengter etter å gjemme seg, forsvinne. Kraftløs. Fjærlett. Ruset på sult, lever på luft. (Men hun vil ei være naken.)

Hun er stille. Hun er et skrik. Hun er redd for å gå ut i verden. Så redd, så redd. Hun vil så sårt ha, men er ei i stand til å gi. Hun har ingenting å fortelle ? hva skulle vel det ha vært? Du må trå varsomt. Hun gjemmer seg. Vær forsiktig; du må ei komme for nær.

I disse dager er stemmen sterk. Hun har igjen vært den jenta ? den barnlige, liksom forsømte. Som gjemmer seg inne i sitt ugjennomtrengelige skall, og skjuler sin historie for verden utenfor. Hun kjenner denne virkeligheten så alt for godt. Så mange ganger har hun gått seg vill i disse gangene. Men nå, nå kjenner hun hvert rom , hver eneste lille krok, hver en lukt, hver en bevegelse.

 

Skrevet av Iselilja

Én kommentar

ELA

16.nov.2011 kl.15:44

Bra skrevet!

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits