En tekst og et dikt

Når man er kommet så langt i tilfriskningsprosessen at man er kommet opp til normalvekt og gjør alt man kan for å klare å opprettholde den vekten, spise tilstrekkelig og samtidig holde et fast grep om livet man har tatt tilbake. Man kjemper. Vedlikehold er vanskelig, og det er så utrolig avgjørende.

Selv er jeg der nå, og jeg kjemper med nebb og klør. Men i det siste er jeg blitt fortvilet. Det kommer prøvelser på prøvelser. Prøvelser som utfordrer meg til å gjøre det motsatte av andre mennesker, det motsatte av hva spiseforstyrrelsen vil. Hvilke situasjoner? Mennesker i sitt nærmiljø som går på forskjellige slankekurer, kostholdsregulering. Det blir kuttet ned på karbohydrater, de lager regler om hva de har lov og ikke lov til å spise. De sjekker varedeklerasjonene og prater om det konstant. For ikke å glemme resultatene de oppnår: vekttap. Der sitter jeg ved middagsbordet, kjemper kampen min for å spise den ene poteten som hvert måltid er en utfordring.

Det har vært min tøffeste utfordring i tilfriskningsprosessen: middagen, og da helst saus og karbohydrater. Og på motsatte ende av middagsbordet sitter et menneske som tar av sin egen porsjon før oss andre, fordi personen ikke skal ha stivelse eller saus. Akkurat slik som jeg gjorde da jeg var syk. Det blir som om spiseforstyrrelsen sier: "Ser du? De gjør det, da kan du også gjøre det!". Men jeg bruker Grensetråden min (bør sjekkes opp! brukes ofte i terapi.) tenker at det er dem, og dette er meg. Jeg tar mine valg. Jeg må spise dette for ikke å bli syk igjen. 

Sommeren her, vektprat, kaloriprat, magrere mat etc etc. Mennesker sier høyt det du selv tenker og jobber mot å bekjempe. Men likevel står jeg her. Trosser angsten og setter sjøbein. Det er verdt det, jeg vil ikke miste livet mitt igjen. Jeg vil leve det. De andre kan bestemme om de vil kjempe mot kroppens fysiske lover, men jeg lager en fredserklæring med kropp og sinn.

I slike situsjoner tar jeg i bruk penn og papir og ikke minst naturen. Her kommer resultatet. Et dikt fullt av frustrasjon. Første del av diktet er det media som sier, andre del er det meg. Håper du liker det du leser:

 

MEDIAS FELLER

 

"TV, radio

internett og blader

kom unge piker

bli skjønnhetens slaver

 

spis litt mindre

tren litt mer

se at du endres

se at det skjer"

 

alt du hører

alt du ser

er det glamour

fengslende ord?

 

"ser du de andre

så flotte de er?

la deg forvandle

la tynnheten kalle

 

ikke aksepter

at du selv

som pike

vakker, skjønn

nydelig er

 

du kan bli bedre

få heder og ære"

 

de lovte deg gleden

og indre fred

kjenner du det?

kjenner du det?

 

har du fått perfeksjonen

du ville ha?

føler du deg bra nok?

føles det godt?

 

kan du bekrefte

at løftet de gav

er troverdig, sant

oppnåelig, bra?

 

hvor endte du opp?

hvor står du hen nå?

 

bak glinsende foto

bak masken du har

felles det tårer

over livet du gav

 

de tok deg i eie

du lot de deg veie

 

men hvor ble det av

det livet du selv eide?

 

så kjære deg

kvinne, barn

se ditt indre

og gull du vil finne

 

blitzregn forblir

drepende lyn

ikke la deg blende

av medias felle

 

se på deg selv

yndig og pen

du er ekte

du er ren

 

forbli deg selv

forbli ditt jeg

ikke prøv å endre

kroppen Gud gav deg

 

aksepter, erkjenn

slik du er

akkurat god nok

og bra nok du er

 



 

Skrevet av anonym

5 kommentarer

Nina

01.jul.2011 kl.14:30

Tusen takk! Den dikten trengte jeg idag

laila

01.jul.2011 kl.23:07

Flott dkt!!Virkelig!! Bøyer meg i støvet!

libra

02.jul.2011 kl.08:53

tårene mine faller av stolthet, kjempe bra, kjempe modig du er, du tar dine valg, og du vinner den kamp. takk for dikten, det er så..... ekte, rørende og kommer fra ditt hjerte.klem!

Ann

02.jul.2011 kl.11:52

Takk for bra tekst! Den trengte jeg også!

Snusken

03.jul.2011 kl.11:54

Flott tekst, nydelig dikt. Dette er noe av det vi x-spiseforstyrrede møter hver eneste dag, og jeg skjønner deg så veldig godt. Men stå i det. DU vet hva som er riktig for DEG og det er det som teller. På min arbeidsplass er det lowcarb, proteinkurer, fettkurer, blodtypedietter, og opptil flere med slankeoperasjoner bak seg. Jeg tror ingen av dem er noe mer lykkelig enn meg som spiser både protein og fett og karbohydrater. Ikke ser de så innmari mye bedre ut heller ;-) La andre være andre. Du er deg :-) Lykke til videre. Du er sterk og klarer dette!!!

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits