Fra minus til pluss på NAV-kurs

(Mange som sliter med spiseforstyrrelser, har merket at det går hardt utover økonomien. Ingeborg har vært på økonomikurs, og har kanskje ett og annet å lære bort til oss andre.)

 

Snart skal jeg flytte for meg selv. Ikke mye er dyrere enn akkurat det å bo alene, og med AAP, altså Arbeidsavklaringspenger, er heller ikke inntektene noe å briefe med. Slottet oppfyller heldigvis kravene for bostøtte, så omkring halvparen av leieutgiftene dekkes av Husbanken. Dog kommer strøm, oppvarming, varmtvann, mat, telefon, internett, trening, buss, helseartikler, frikort, klær, sko, you name it, i tillegg. Alle vet at det er dyrt å leve. Men ikke alle vet at man kan redusere utgiftene sine betraktelig.

På grunn av at jeg ønsker å være føre var og ikke havne i et økonomisk uføre når jeg skal ut i verden, meldte jeg meg på et kurs kalt "Fra minus til pluss". Det går hovedsaklig ut på å bli bevisst hvor pengene går, og få gode tips om hvor man kan spare. Poenget er å minske utgiftene,fokuset rettes ikke mot økt inntekt, da det sjelden er et aktuelt alternativ for AAP-brukere, trygdede eller andre i lignende økonomiske situasjoner. Kurset holdes i regi av NAV i Trondheim, jeg vil tro andre landsdeler har noe tilsvarende. Det kan ditt lokale NAV svare på.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hva den unge kjekkasen av en sosionom skulle lære meg. Det er et ubestridelig faktum at det jo er inntekt minus utgift som teller, og strømsparing er jeg alltid ivrig på for å ta vare på miljøet. Jeg har en bror med greie på hvilke banker som lønner seg, jeg sjekker telefonselskaper, og gjør hva jeg kan for å holde oversikt over debet og kredit. Sykdommene og symptombildet mitt har bestandig vært en lei post i økonomien, men aldri gått foran regninger. I stedet har jeg jobbet mer, eller gitt avkall på andre ting. Men er det én ting livet har lært meg, så er det det at man aldri er utlært, og alltid kan lære noe nytt.

 

Den muntre NAV-mannen kunne tydeligvis lære meg mye nytt. Visste du for eksempel at å bytte ut én eneste lyspære med en sparepære kan spare deg for nesten 400 kroner i året? Eller at en familie på fem gjerne kan bruke 10 000 kroner i året kun på dusjing, og at den utgiften lett kan halveres? At en timer på panelovnene kan redusere oppvarmingsutgiftene med inntil 20 %? Eller at det ikke er uvanlig å rett og slett sløse vekk mellom 50 og 100 000 kroner i året? Og da er man ikke et byfartende luksusdyr, man lever ganske så vanlig. Forbruket kan reduseres, og det kan reduseres mye, ved enkle grep som ikke vil forringe livskvaliteten. Kanskje vil den til og med øke den. Den psykiske gevinsten ved å føle økonomisk trygghet er ubetalelig.

Jeg vil råde alle som har anledning til det til å delta på et lignende kurs. Man trenger overhodet ikke være i et økonomisk uføre for å melde seg på. Som sagt, jeg ønsket å lære mer slik at jeg stod sterkere for å unngå å havne i et uføre i fremtiden, da jeg vet at jeg er i en utsatt gruppe for nettopp det. Å lære å spare er dessuten flott for miljøet, og jeg vil tro at selv Kjell Inge Røkke liker å bruke pengene sine på ting han vil ha, ikke på utgiftsposter han kunne redusert. Om du kunne velge, ville ikke du heller gi pengene dine til en sparekonto eller en utepils til deg selv, enn til standbyknappen på teven din?

 

Flere nyttige nettsider:

Finn ut hvilken mobiloperatør og hvilket abonnement du bør ha for ditt forbruk på telepriser.no

Finn ut hvilket kraftselskap som vil lønne seg for deg på konkurransetilsynet.no

Finn ut hvilken bank som kan passe deg best på finansportalen.no

Sjekk hvor mye du sløser på DinSide.no sin sløsekalkulator

Personlig skal både mobiloperatøren min, banken min, strømleverandøren og sløsenivået mitt få gjennomgå i ettermiddag og kveld. Selv om jeg stoler på min bror og har litt vondt for å være såkalt utro mot selskapene jeg benytter, så skal jeg finne ut hvor jeg kan spare. Sosionomen sa det var hjemmeleksa mi. Skal man lære leksa si, er det bare å iverksette.

Viktig poeng helt til slutt: hverken kursholderen eller deltakerne var på noen måte formanende eller dømmende ovenfor hverandre, det var ingen presentasjonsrunde, ingen måtte si hvem eller hvorfor de var der. Man rakk opp hånden om man ville, ellers var der ingen krav til annet enn å være til stede som akkurat den man er, i den situasjonen man er i. Kurset var med andre ord preget av gjensidig respekt og et trygt læringsmiljø. Til og med en god dose billig humor.

 

Skrevet av Ingeborg Nyvang Senneset

2 kommentarer

Ingeborg Senneset

23.jun.2011 kl.18:15

Dagen etter dette var skrevet, hadde vi mer om budsjett og gjeldshåndtering. Sosionomen hjalp oss med oppsett. Veldig fint å prøve det i praksis! Anbefales!

tuva

24.jun.2011 kl.17:55

Takk for tips! :)

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits