17.apr.2011

Overalt hvor du ser, går eller befinner deg, er de rundt deg. Tomme, slitne, likegyldige. Men de smiler, er utadvendte og vakre mennesker. De er vennene dine, som du tenker har det bra, sånn jevnt over i hvert fall. I den beste kan det likevel skjule seg et monster som du ikke ante kunne finnes. Jeg har et monster. Og jeg er bare en av mange. Jeg har et spiseforstyrrelsesmonster, o jeg vil fortelle en liten historie.

Jeg ga et bilde av meg selv til ekskjæresten min en gang. Han likte det ikke, gav det tilbake til meg, og ville ha et annet. Han syntes jeg så trist ut på det. Jeg skjønte ikke hva han mente da. Men jeg gjør det nå, når jeg ser på bildet. Papiret avbildet meg selv på en fortauscafe i Nice, fra en familieferie. Jeg var ikke trist, de brune øynene som stirrer tilbake på meg fra papiret formidler for meg ikke tristhet, heller ikke lykke. De er helt tomme. Jeg var helt tom, da jeg satt på fortauscafeen. Uten følelser, oppfatninger, helt likegyldig. Jeg var utslitt. Jeg var syk.

På den ferien reiste vi mye rundt på den franske rivieraen. Jeg kan godt lyve og fortelle deg om hvor fantastisk isen i Monaco er. Sannheten er likevel at jeg husker ikke hvordan den smaker. Heller ikke de franske baguettene, croissantene. Det jeg husker er hvordan massen av det hele så ut etter at jeg presset to fingre ned i halsen. Gjerne hele hånden for å få best effekt. Noen ganger en tannbørste. Jeg husker sammentrekningene i magen, slim, gisp etter luft. Hvordan tårene presset seg nedover kinnene og drapp ned på massen. Flisene på badet på hotellet var grønne, 70-tallsgrønne, og kalde. De kjentes avkjølende mot kroppen som ristet etter det som nettopp hadde skjedd. Uansett hvor mange ganger det samme hadde blitt gjentatt, er det det samme, utmattende.

Jeg var ikke trist. Sliten. Jeg hadde vært sliten i mange år før den ferien. I noen år etter også. Det finnes mange bilder med tomme, likegyldige øyne. Det verste som finnes i verden er likegyldighet. Helvete er den tilstanden når du er likegyldig overfor deg selv, og din egen vekst, progresjon og utvikling - når du ødelegger deg selv.

Et av navnene på denne er bulimi. Jeg har tapt flere slag mot bulimi. Nære venner dyttet jeg vekk. Min egen familie fikk ikke noe annet enn en kald skulder, rørte de ved meg, prøvde de å blande seg inn. Jeg var inntatt, erobret og beskyttet med en høy mur, vollgrav og piggtråd. Rundt hjertet mitt var det et minefelt. I hodet mitt var det et evig vendetta, hvor en liten jævel hypnotiserte lemmene mine til å dytte i meg alt jeg kom over som i en transe. Før han gnidde seg i hendene, slapp den dårlige samvittigheten inn over en lav terskel - lot ham herske uhindret og ga seg aldri før tårene spratt og jeg gispet etter luft over klosettskålen.

Jeg hater deg, bulimi. Jeg hater deg så inderlig. Jeg hater deg for at du inntok hodet mitt, jeg hater deg for at du ødela kroppen min. Jeg hater deg for det jeg mistet, for alt som ble skylt ned i klosettskålen. Jeg hater deg for hvordan du fikk meg til å føle meg ensom, deprimert og mørksinnet, for tårene som jeg har grått for deg.

Jeg har tapt noen slag. Men du vinner ikke krigen. Der det finnes vondt, finnes det også godt. Det er gode mennesker og venner. Rundt hjertet mitt er det fremdeles en borg. Men jeg er ikke likegyldig lengre. Det er du som skal skylles vekk, din lille dritt. Du skal ut, vekk, unna. Det neste bildet som tas på en fortauscafe i Frankrike - i Spania, Hellas, Oslo, Bergen, hvorenn jeg måtte dra - skal være fylt av latter, liv og lykke. Du er ferdig.
- Lise

2 kommentarer

Kristin

17.apr.2011 kl.23:38

Nydelig skrevet! Du er kjempesterk, og du skal slå bulimien! Stå på <3

E

17.apr.2011 kl.23:43

Så fin tekst!

Du er en tøff jente og derfor kommer du deg ut av det.

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits