Skammens skygge.

Har du noen gang skammet deg over noe du har sagt eller gjort, sånn at du virkelig får lyst til å krølle deg sammen til en ball og forsvinne ned i et hull under jorda? Sånn er det. Hver eneste dag. Aller mest er det når jeg er i kontakt med andre mennesker. Kan de se den egentlige jeg, det skammelige?  Men også når jeg velger ensomheten min dukker skammen fram. Analyserer alt jeg gjør eller ikke gjør, hvem jeg er og hvem jeg burde være. Til alle døgnets tider. Alltid er det noe feil.

 

Dypt forankret i skam med begge beina. Inngrodd fra barneårene. Voksen og ikke helt i stand til å ta vare på meg selv. Vil så gjerne, men tør ikke. Oppspist av en følelse. Ser de meg der jeg runder hushjørnet? Hva tenker de egentlig om dette vesenet som alltid smiler og virker tilsynelatende glad og fornøyd? Ser de kroppen min kroke seg sammen i engstelse når de snakker med meg? Ser de hvor flakkende blikket mitt er?  Jeg plasserer forakt i blikkene jeg møter, og det minst vonde blir å gå hjem til ensomheten. Men den er også altfor vond. Kvelende og klaustrofobisk, på en måte. Jeg vil så gjerne være to. Deg og meg ? uten skammen, uten å føle meg fastlåst i bur.

 

Borte, titt-tei, borte, titt-tei. Jeg leker gjemsel med livet og jeg er alltid den som må stå. Er vel ikke smart nok, jeg er jo bare skammelige, lille meg.

 

Så da prøver jeg å bli sterkere enn den. Skriver i den blomstrete boken hver dag om mestring, gleder og fremskritt. Aldri godt nok, men i det minste NOE å være fornøyd over. Går ut hver eneste dag og prøver å løfte hodet mens jeg stille tenker tanker som skal hjelpe. Det hjelper ikke. Heller ikke hjelper det å rekke tunge til den mens jeg tar et dypt åndedrag og bestemmer meg for å være meg. Eller kanskje det hjelper, men at skammen er så sterk at det ikke oppleves sånn. Tålmodighet er en dyd. Jeg lengter.

 

Innkapslet i skam har livet blitt farlig. Jeg er fanget i meg selv og tør ikke vise hvem jeg er. Skammens intensitet er som gift, og det er tøft å kjempe daglige kamper for å klare å leve med den.

 

Jeg vil ikke forsvinne, jeg vil at den skal forsvinne.
Skrevet av Hilde.

7 kommentarer

laila

12.apr.2011 kl.01:26

Skammen er utrolig vanskelig å leve med....Håper du klarer å bli kvitt den en dag.

Legger igjen klemmer.

Benedicte

12.apr.2011 kl.10:00

Åh, Hilde! Jeg får så lyst til å gi deg en klem! Du er jo så flott, og så innmari god å prate med! Jeg hater spiseforstyrrelsen din, som ødelegger sånn for deg. Jeg hater min egen også.. Kanskje vi sees på åpen kveld i morgen?

libra

12.apr.2011 kl.12:10

hilde, Du er jo en sterk jenta som er bevist på det som skjer i deg, det er jo vundt i å føle skam og lyst for å krympe seg..... det skjønner jeg godt, MEN, skammen er noe du føler, det er ikke deg..... du kan prate med "skammen" og si... ummm du er jo her... og kaster du bort den til China!!!, du er en følelsmesige jente som er unik og spesielt, sårbarheten er jo også en del av å bli menneske og du er i en vei for å finne deg selv. Tenk at du vil forkjenne bare gode ting, gode tanker, gode opplevelser, det er din rettighet.....

sender deg masse varme klemmer...

Kristin

12.apr.2011 kl.15:19

Utrolig bra skrevet! Skammen er grusom, men det virker som du er i gang med å prøve å bekjempe den, og det er veldig viktig. Stå på <3

Ane

12.apr.2011 kl.16:39

Utrolig bra skrevet!

- kjenner meg igjen i hvordan skammen gir grøssninger så jeg bare vil krympe meg innover. Eller skrike eller kaste den bort og.

Du er utrolig sterk som tør å leve med den , og ikke mot den!

Hilde

12.apr.2011 kl.17:41

Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Går ut i fra at mange med spiseforstyrrelser kjenner seg igjen i denne skammen som gnager seg vei gjennom enhver celle. For meg var det et enormt stort steg å tørre å publisere noe jeg har skrevet.

Tror kanskje noen av dere tror jeg er en annen Hilde enn den jeg er...? Liten sannsynlighet for at noen vet hvem jeg er i allefall - er nemlig en ganske anonym Hilde :)

susanne

13.apr.2011 kl.14:09

<3 du fikk satt ord på det. klem

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits