Jeg er svak!

Nå har jeg gjort det igjen, det samme som jeg gjorde i går og dagen før der, og alle dagene før der igjen. Skammen er stor, angeren sitter tykt utenpå.. det bare skjedde, jeg kunne ikke stoppe det.. Jeg var svak, jeg gav etter for trangen og de vonde tankene? Jeg gav etter for maten, jeg bare spiste og spiste.. helt til evigheten og tilbake.. helt til magen sa at nå er det fult, nå renner det over.. da var det bare en ting å gjøre, stikke fingeren i halsen for å få alt vekk, for å kjenne de tusen kiloene forsvinne..

Mange spiser for å trøste seg selv, maten gir dem en slags trygghet. For meg så er maten en ?straff?, for hver munnfull jeg tar, så kjennes det en forferdelig smerte gjennom hele kroppen, for hvert chipsflak eller snop jeg putter i munnen, så kjennes det ut som et blodig piskeslag på ryggen.. Jeg spiser for å kjenne de tusen kiloene forsvinne, lettelsen.. det varer helt til det er over. 

Når det er over, så er jeg kanskje såpass godt plassert i kjelleren og avhengig av den gode følelsen, at jeg likegodt starter på nytt igjen. Følelsen av mestring, noe jeg aldri har opplevd før.. Men den følelsen er likevel ikke helt virkelig, for den kommer bare når jeg er alene og henger over toalettskåla, den forsvinner ganske kjapt igjen. Utenom den kvalitetstida jeg har med toalettskåla, de få sekundene med mestring jeg føler der og da.. så er min følelse av mestring borte, har aldri vært tilstedeværende.. jeg er udugelig, stygg, tjukk, negativ, monster, svak, ufyselig.. jepp, der har du meg!

Let your mind do the walking
Illustrasjonsfoto. (Laura Chifiriuc)

Når jeg er ferdig med toalettskåla, så er det som regel tid for kniven? Jeg må få vekk smerten for at jeg gav etter, at jeg hadde et svakt øyeblikk av de veldig veldig mange.. Jeg vil ikke vær svak, jeg kan ikke vær svak, jeg får ikke lov til å være svak.. Jeg føler meg som et lite barn, som sitter midt i gata, i skitne og slitne kler, og som ikke har fått mat.. Jeg løfter blikket og ser på alle dem som ser ned på meg, blikkene demmes sier ?se hvor svak og liten hun er?. Jeg er lei av at alle skal se hvor lite jeg klarer, men hver dag jeg gir etter for maten, oppkast og kniven så innser jeg hvor svak jeg er, jeg er det barnet i gata, svak og uten sjanse for å oppnå noe i livet. Utenpå så er jeg et stort og stygt monster, kanskje Shrek er ganske beskrivende for meg?! Inni, så er jeg et lite barn, barnet i gata uten håp.

Jeg vil så gjerne vær sterk, vise andre at jeg kan og vil.. men hver dag, så får jeg bevist det motsatte.. og hver dag så takker jeg meg lykkelig over at ingen vet om dette, at ingen virkelig kan se meg sånn som dette, se meg synke så lavt, at jeg har sunket lavere enn dem tror..

Jeg får kommentarer fra venner og kjente ?ååh, så tynn du har blitt?, ?du ser helt fantastisk ut?.. meg? Tynn? Ser eg helt fantastisk ut? De sier det nok bare for å vær hyggelig.. eller kanskje det er et hint om at jeg må slanke meg? Hvis jeg ser meg i speile, så ser jeg bare et stort monster, med utallige valker, store lår, stor rumpe og 15 underhaker.. Jeg går for det siste, og den neste uka går i sulting, kanskje et lite måltid til dagen som kommer opp igjen.. for å kjenne de tusen kiloene forsvinne..

Jeg kjenner at buksene er blitt litt større, og genserne litt videre, men det er nok bare klærne som har utvidet seg ettersom jeg har brukt dem.

Jeg fortjener hvert risp på låret mitt, jeg fortjener all skammen og angeren.. jeg er svak!

Kanskje jeg en dag kan få en drøm oppfylt? Jeg har en drøm om å bli sterk, kanskje jeg fortjener det da?

Skrevet av Susanne

3 kommentarer

laila

06.apr.2011 kl.20:25

Strekk deg etter stjernene,strekk deg etter drømmen din. Du fortjener hele verden.

Susanne

06.apr.2011 kl.21:45

Tusen takk for det.. :)

Lise

09.apr.2011 kl.18:50

Jeg kjenner meg igjen i maten......det er grusomt der og da. Alle har vi ulike følelser knyttet til det. Jeg kjemper hver dag, og det er vanskelig til tider. Men hold ut du og!

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits