Når maten blir spist, blir jeg syk i tankene

Ja, jeg sliter. Jeg sliter faktisk psykisk. Det er skremmende og mange blir sjokkert bare av å lese ordet; psykisk. Men, det er faktisk ikke mer skummelt enn man gjør det til selv. Det er bare vondt og forferdelig, for den det gjelder. Listen er lang av diagnoser og momenter som ødelegger hverdagen min. Dessverre. Jeg har Bipolar lidelse som hoveddiagnose og jeg sliter med angst, depresjoner og bulimi. Det har gått så lenge nå at maten kommer opp av seg selv, ikke fremprovosert, det er jeg ferdig med. Det er ikke slik lenger.


Hverdagen har blitt totalt forandret etter at den psykiske sykdommen har rammet meg. Jeg viker unna alt som har med sosiale sammenkomster å gjøre, og hvertfall hvis det innebærer mat. Det tar seg liksom ikke ut å sitte å spise for et helt fotball lag, for deretter å løpe på do - fordi maten kommer opp igjen. Det er slitsomt, det er det. Og, det er skummelt. Det at magen, eller kroppen, ikke kan ta i seg maten. Det kommer rett og slett opp igjen. Er det da rart at jeg er så sliten som jeg er? Tviler. Alt har en bakenforliggende årsak.


Nå som jeg er innlagt på psykiatrisk avdeling, er det litt lettere, det er liksom ok at man kaster opp. Medpasientene kan forstå det, men likevel, jeg er den eneste. Jeg er den eneste som spiser og deretter kaster opp maten. Jeg er heldig hvis jeg kan gå én dag uten å kaste opp. Og, siden dette startet - kan jeg bare telle på en hånd, de dagene jeg ikke har kastet opp.


Jeg er midt i den fasen hvor jeg fortsatt "vil" være syk. Jeg vil kaste opp. Jeg vil bli tynn. Jeg vil ha kontroll. Jeg vil ikke at kroppen skal kunne ta i seg mat. Jeg vil ha kontrollen, ikke kroppen. Jeg. Likevel vet jeg at dagen hvor jeg ikke lenger har kontroll, men noe annet - udefinert, har kontroll. For, etterhvert så klarer man ikke å kontrollere ting lenger. Alt blir bare et eneste stort virrvarr og man klarer ikke konsentrere seg om noe, og hvertfall ikke mestre noe.
Jeg håper at jeg en dag kan bli kvitt dette, men ikke i dag og ikke i morgen. Det er min trygghet. Jeg vil ikke, ikke enda.

 

av: Caroline

Én kommentar

laila

16.mar.2011 kl.20:27

Skjønner hva du mener ja...

Skriv en ny kommentar

Regler for bloggen:

1.Vi ønsker ikke innlegg og kommentarer som inneholder beskrivelser av antall kilo, kalorier, mat som er ok/ikke ok, og annet som kan virke triggende, og forbeholder oss retten til å redigere vekk slik informasjon.
2. Vis respekt, vær grei og snill, og forøvrig kan du skrive hva du vil :)

Vil du bidra?

Send dine tekster til oss på blogg@iks.no.

bloglovin

Abonner på innlegg fra bloggen



Kategorier

Arkiv

hits