Bloggen er flyttet til nytt domene!

 

Til alle våre trofaste følgesvenner (og alle som dropper innom) :)

Vi har byttet bloggplattform, og vi håper du følger med oss dit.

Du finner IKS-bloggen på www.iksblogg.no

- Camilla, IKS

Sommerfest for frivillige i Oslo/Akershus lokallag

 

Vi i lokallaget Oslo/Akershus vil arrangere sommerfest for alle frivillige fredag 22. juni kl 18.30 i lokalene til IKS. Har du vært frivillig i IKS lenge, er det lenge siden du har vært engasjert eller har du akkurat blitt frivillig? Du er hjertelig velkommen  uansett! Dette er en fin anledning til å bli kjent.

Vi stiller med mat. Det blir tapasJ  

Drikke til maten (øl, vin eller brus) må du ta med selv.

Har du lyst å bake en kake eller lage en salat, eller å hjelpe til med å pynte lokalene i forkant av festen, blir vi kjempeglade. Det er fint om du da gir beskjed når du melder deg på. 

Siste frist for påmelding er: 15. juniSend en e-post til anette@iks.no eller reidun@iks.noDu kan også sende sms til IKS-mobilen: 94 25 62 81. 

Håper vi sees, velkommen!

 

 

Foto- og kreativ konkurranse


IKS inviterer til kreativ konkurranse med tema; under overflaten (jubileumstemaet for 25 års jubileumet vårt). Vi ønsker bidrag i form av fotografier, illustrasjoner og/eller andre kunstneriske utrykk som illustrerer «det som er under overflaten». Alle er velkomne til å delta og fokus legges først og fremst på budskap og appell, og ikke det fototekniske.

Vi har opprettet en jury som består av frivillige fra hele landet. Ved innsending gir du Iks rett til å bruke materialet på iks.no og i annen redaksjonell virksomhet og vi forbeholder oss retten til å ha bildene lagret i Iks sitt digitale arkiv. Vinnere og andre utvalgte arbeid vil bli trykket i "Kvinnekraft" og stilt ut på fagdagen på Månefisken 20. september. Du beholder fortsatt dine rettigheter til bildene som sendes inn.

Bidrag til konkurransen sendes elektronisk på post@iks.no, ev. via post eller leveres direkte på IKS kontoret i Dronningensgate 25. Oslo innen 20. juni Husk å angi om du ønsker å være anonym kunstner ved publisering/offentliggjøring.

Format: Alle bilder sendes i originalversjon slik at det mulig å lage forstørrelser. Også veldig fint om med noen ord om hva du vil formidle/uttrykke, eventuelt ett navn på verket.

Vi setter opp flotte fotorelaterte premier, hvorav førstepremien vil være et kamera av høyere kvalitet. Gleder oss til alle bidrag. Lykke til!

Mvh IKS's fotogruppe.




Temakveld avlyst

Temakvelden om incest og seksuelle overgrep må dessverre avlyses grunnet sykdom. Vi beklager dette, og satser på å sette den opp til høsten!

IKS Oppland på CC Gjøvik




I dag står jenter fra IKS Oppland på stand på CC Gjøvik fra klokka 12 til 15. Kom gjerne innom for en prat, og for informasjon om hva som skjer i lokallaget framover!

God helg!

Min historie

Jeg ønsker å fortelle min historie, på en litt anna måte enn det jeg pleier. Grunnen til dette er fordi at det ikke alltid er like lett å skulle fortelle at du har spiseforstyrrelser. Det kan derfor være mye lettere å sette et annet ord på problemet..

 

Jeg sitter alene i parken, og ser på alle menneskene som går forbi meg. Jeg undres over om de har noen problemer de ikke tør snakke om. Jeg ser nøye på alle menneskene som sitter å snakker med venner og familie. Alle virker så lykkelige. Hva med meg da, er jeg lykkelig? Noen problemer kan ligge nærmere sinnet, enn andre. Og min venn, kan synes på utsiden , mest fordi den påvirker meg mer enn jeg ønsker og tror.

 

Tilbake fem år i tid, møtte jeg en venn. Denne vennen spurte først veldig pent om vi kunne være venner. Han var helt ukjent, men jeg følte jeg kunne stole på han likevel. Det var noe med han , som fikk meg til å føle meg trygg. Vi ble veldig gode venner, og tilbragte mye tid sammen. Vi var sammen på skolen, på aktivitetene på kveldtid, på joggeturene i skogen. Han ble med meg på do, når jeg spiste og til og med når jeg sov. Det var ikke så ofte jeg rakk å tenke mine egne tanker, fordi tiden ikke nådde til. 

Da vi hadde vært venner i et år , begynte folk å mase på meg. De begynte å mase om at den vennen som jeg sto nærmest, ikke var bra nok for meg. Jeg nektet selvsagt. Hvilken rett hadde de til å fortelle meg hvem jeg skulle tilbringe tid med? 

Dessverre førte det med seg at jeg måtte være mindre hjemme og mer alene. Vennen min fortalte meg at det eneste rette jeg kunne gjøre for meg selv, var å lyve og at vennen min skulle være et objekt jeg aldri snakket om. 

Jeg er en ærlig person, og det tok mye krefter og fikk mye på samvittigheten. Jeg hadde det jo fint, jeg. Vennen min og jeg fant på så mye sammen, og det var det eneste som betydde noe.

 

En dag hadde venninna mi fått nok! Hun ønsker meg tilbake til den jeg alltid var. Den positive og den med det store smilet. Hun som fikk hele rommet til å lysne når hun kom inn døra. Det var tøft å høre, at folk jeg var så glad i ble dyttet til side. Det virket som vennen min var enig om at vi trengte en pause fraværandre. Det var en tøff tid å gå igjennom. Jeg mistet han som fikk meg til å føle meg vel med meg selv, og den eneste som fikk meg til å føle at jeg hadde kontroll på det rundt meg. 

Det gikk et helt år hvor jeg kunne nyte det livet jeg var lagt for å leve. Det føltes rart, og jeg følte meg som en dass. Men følelsen av å være dass, og gi blaffen i alt og alle, er en fantastisk følelse. 

 

Men den gode følelsen holdt bare et år , det var ikke lenger noe godt. Det begynte å tære på den dårlige samvittigheten for at jeg lot bestevennen min forlate meg. Hver dag gikk jeg gjennom en kamp om å holde vennen min tilbake. Ønsket ikke å ha han i livet mitt, etter så lang tid. Noe inni meg fikk meg til å gå inn i noen av rutinene vi hadde sammen. Jeg gikk på trening, og endelig fikk jeg følelsen av å mestre. Men en time på treningssenteret ble ikke lenger nok, det bare ballet seg på. Timene per uke, bygget seg opp etterhvert som tida gikk. Mestringsfølelsen trengtes for å leve lykkelig. 

Den evige samvittigheten satt fortsatt dypt i hjerterota, og jeg gjorde hele tiden små-endringer for gjøre opp for det. Små kommentarer fra venner kunne få meg til å savne den som fikk meg til å føle meg vel, og den som alltid var der når jeg trengte det mest. 

Av en eller annen grunn tillot jeg han å vende tilbake. Jeg følte at det var det eneste jeg kunne gjøre. Jeg vet godt hvor kontrollerende han er . Det skjønte jeg i "friåret" mitt. For det var jo litt godt å ha han på avstand også. Jeg ser godt at vennene mine ikke liker den nye vennen min. Og de prøver iherdig å overtale meg til å ikke høre på hva han sier jeg skal gjøre. Men jeg er svak for kontrollerende mennesker. 

Jeg blir veldig sliten av han , og det har nå blitt et slit å gå ut på tur. Aktiviteter gir meg ingen lykke, og han bare henger over meg som en demon. Heldig hvis fins det utdannede mennesker som er veldig flinke til å avvise sånne venner. Selvsagt krever det mange harde oppgjør med meg selv, men jeg føler meg klar. 

 

Ta meg for den jeg er.

Ikke forlat meg, før du kjenner meg.

Ta meg fordi jeg er god nok.

Ikke forlat meg før du lar meg være meg selv.

Jeg er den jeg var ment for å være, og en dag vil jeg innse, men du må hjelpe meg på min vei.

 

Nærværskurs med Eli Rygg




Nærværskurs med Eli Rygg 23.05.



 

Denne kvelden er vi så heldige å få besøk av Eli Rygg. Hun har de siste årene holdt mange foredrag om vanskelige tema for barn, som døden, rusavhengighet og seksuelle overgrep. Hun har også gitt ut flere bøker som f.eks. «Jeg sa ikke kom inn» og «Jeg er meg! Min meg».

Denne kvelden vil Eli holde et nærværskurs for alle brukere av senteret. Nedenfor kommer informasjon som Eli selv har skrevet.

Nærværskurs:


- Vi lever i en travel tid. Hver dag har vi mellom 60-70000 tanker. De fleste er negative, og ofte fordømmende om oss selv. Det er derfor vanskelig for oss å være her og nå. I dag har vi en unik mulighet til å komme nærmere oss selv og dermed barna våre. De er ikke så redde for autoriteter som vi var når vi vokste opp. Dette skaper et tomrom som vi kan fylle med nærvær og kommunikasjon.


Påmeldingsfrist er 10. mai.
Kurset er gratis!

Tid og sted: Onsdag 23. mai kl 17:00 - 20:00, Parkveien 17, 7030 Trondheim

For mer informasjon, besøk http://www.smiso-st.no/

Velkommen til Bli kjent-møte i IKS Oppland


(Foto: Bethan Phillips)

Vi holder et uformelt møte for å bli bedre kjent, og ønsker nye frivillige velkommen!

Møtet avholdes på Gjøvik, og starter klokka 16.30.

Ta kontakt med oppland@iks.no for nærmere informasjon.

Jeg, meg og tankene mine

Selvfølgelig kjenner jeg deg, jeg har jo kjent deg hele livet! Jaså? Trur du at du kjenner meg? Jeg beklage å skuffe deg, men der tar du feil! For ingen kjenner meg nemlig! Ingen! For jeg kjenner ikke meg selv engang! Alle tror de kjenner meg inn og ut, selvfølgelig gjør de det, de har jo kjent meg hele livet, men de som burde kjenne meg best, er faktisk de kjenner meg minst.

Fra ca 2-3 klasse, så este jeg ut som en annen ballong? jeg var og er fortsatt et stort monster, av den typen som får familien min til å benekte familie likheter og begynner å fortelle meg hvilke veier jeg skal gå og hvordan jeg skal leve livet mitt, slik har det alltid vært.. Det er derfor jeg ikke kjenner meg selv, og derfor heller ingen andre? 1 kropp, 1 sjel, 1 ansikt, 3 masker og 3 personligheter? der har du meg, nå kjenner du meg mer enn noen andre, skal du se meg som den jeg virkelig er nå? Ja?

Illustrasjonsbilde

Da må du fortelle meg hvem jeg er, for da kjenner du meg bedre enn hva jeg gjør selv!

Jeg har enda ikke funnet en forklaring på hvordan jeg kommer inn i klær fra vero moda, når jeg er et monster? har de klær for sånne som meg der kanskje?

Vet du hva? Jeg er allergisk, ikke mot dyr og støv som du kanskje tror? nei, jeg er allergisk mot ros og positive ord som andre sier til meg.. Når noen sier noe positivt til meg, så blir jeg sint og må jobbe hardt for å skjule sinnet.. Når jeg kommer hjem så ender jeg som regel opp med å tilbringe resten av dagen, eller kanskje til og med helga inni matskapet, over toalettskåla og under kniven.. Så kommer lettelsen, akkurat som når man akkurat rekker noe, som for eks når man er tissetrengt og rekker akkurat hjem tidsnok.. det er samme følelsen.. når den går over så kommer det en annen følelse? jeg synker sammen av utmattelse, sliten etter en lang kamp? så kommer skammen, krenkelsen, sinne, og før man vet ordet av det så må man få vekk den nye smerten som er komt? så er man i en ond sirkel, som går rundt og rundt?

Når mange skal kose seg en lørdagskveld, eller en annen kveld.. så tar de fram chipsen og snopet.. de skal sitte å kose seg.. chips og snop for meg, er ?straff?, mat er også en form for ?straff?, men chips og snop er den verste! Hver snop og chipsflak jeg putter i munnen, er som et piskeslag på ryggen! Jeg fortjener ikke å vær glad, og hvis jeg føler en form for glede, så må jeg spise chips og snop til jeg spyr, bokstavlig talt! Etterpå så kommer karbohydrater, fett, kalorier osv dettende inn i hode på meg, jeg angrer.. så kommer de dagene jeg er nedfor, uten en grunn til å vær nedfor, da må jeg også straffes.. jeg har jo ingenting å klage over!

Som jeg skrev i stad, jeg har 3 personligheter og 3 masker?Her skal du få vite litt om dem;

Den ene masken/personligheten er den snille og uskyldige, den som aldri sier et ord uten å bli til snakka. Den lydige som alltid gjør som hun får beskjed om, og som ikke har egne meninger.

Det er denne personen alle ser, og som de vil se.

Den andre masken/personligheten er den ingen har sett, og som ingen får se noen gang! Jeg kjenner ikke denne personen, og jeg skammer meg over den! Det er denne personen som blir sint når hun får ros, som ikke ser noe verdi i livet, som har hatt utallige selvmordsforsøk, er mørk og dyster og negativ. Jeg jobber hardt for å skjule denne!

Den tredje masken/personligheten er det som er den virkelige meg, trur jeg!

Det er ingen som noen gang har sett denne personen, kanskje noen en dag får se denne personligheten, den virkelige meg? Men ikke i dag, og ikke i morgen.. jeg må finne den først!

Mange spør meg, om jeg ikke vil ut på eventyr, få mer erfaringer og annet syn på ting? akkurat nå, så trur jeg at jeg mer enn nok erfaringer for noen år fremover.. Jeg er rett og slett sliten, jeg er sliten av å bare vær til! Jeg har aldri blitt akseptert og respektert for den jeg er, noe som har skapt mine 3 personligheter.. Innvendig så er jeg død, og har vært det i mange år.. så det er for sent med gjenoppliving..

Ingen ser meg, ingen hører meg.. jeg er usynlig, et spøkelse.. et ingenting!

Kjenner du meg enda? Vet du fortsatt hvem jeg er?

 Skrevet av Susanne

 

Interessert i å bidra til en masteroppgave?

IKS har fått denne forespørselen fra en student som skriver masteroppgave om hvilken rolle skole/utdanning, forventninger og prestasjoner spiller i livet til ungdom med spiseforstyrrelser, og vi videreformidler den her slik at dere som eventuelt er interessert ï delta, kan ta kontakt med henne.

Jeg er en 27 år gammel student ved Universitetet i Oslo. Jeg tar en mastergrad i spesialpedagogikk, og skal skrive masteroppgave om hvilken rolle skole/utdanning, forventninger og prestasjoner spiller i livet til ungdom med spiseforstyrrelser. Jeg ønsker i denne forbindelse å intervjue ungdommer som har mottatt behandling for en spiseforstyrrelse, og er interessert i å høre om deres opplevelser omkring dette tema. Da jeg ikke har mulighet til å reise, ønsker jeg å snakke med dere som holder til på østlandet. Jeg har taushetsplikt og alt jeg får vite, og alle opplysninger jeg får, vil bli fullstendig anonymisert!

Ta kontakt med meg dersom dere ønsker mer informasjon, eller er interessert i å være med i mitt prosjekt!

Med vennlig hilsen
Mari Håndstad Skjørten
Mail: 
marihandstad@yahoo.no
Tlf: 95866877

Les mer i arkivet » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012
hits